Steinerpedagogikk

Vi vil her gi en kort introduksjon til emnet Steinerpedagogikk.

Hovedlinjene i steinerpedagogikken

Målsetting

Steinerpedagogikk har til hensikt å støtte barnet i dets oppvekst til å bli et balansert, voksent menneske.

Bakgrunn

Bak steinerpedagogikken virker et trefoldig menneskesyn. Mennesket har livet gjennom behov for fysisk, meningsfull aktivitet, behov for å skape, og behov for å forstå, vite, erkjenne. Mennesket er et handlende, følende og tenkende vesen.

Disse områdene i mennesket utvikler seg og viser sitt særpreg og sine kvaliteter etter hvert. Mennesket er altså ikke ferdig og moden til alt på en gang, men modnes i sine ulike områder gradvis.

Undervisningsplanen

Menneskesynet gjenspeiler seg i undervisningsplanen.
Barnetrinnet
De første årene preges undervisningen av eventyr og lek. Fagene er integrert i hverandre mer eller mindre, og basisfagene læres gjennom kroppsbevissthet, koordinasjon- og balanseøving. Temaene behandles mest mulig konkret, begrepdannelse skjer langsomt ved hjelp av eventyrbilder og barnets indre billeddannelse. Intellektet hviler og venter på sin tur.
Mellomtrinnet
I mellomtrinnet erstattes eventyrene med mytologier og historie fra de gamle høykulturer. Det gamle testamentet, norrøn mytologi, gamle India, Persia, Babylonia, Egypt, antikkens Hellas og Rom. Fagene differensierer seg, den første naturfagundervisningen begynner med geografi, zoologi, botanikk, geologi. Undervisningen forsøker å appellere til det sjelelige hos elevene; begrepene dannes gjennom innlevelse i kvaliteter i for eksempel forskjellige dyr, landskap, historiske og mytologiske fortellinger, eller tilblivelsen av et landskap for den del.
Ungdomstrinnet
I ungdomstrinnet er fokus på mennesket som et erkjennende vesen. Fortellinger om liv og virke til personligheter som Columbus, Magellan, Kopernikus, Galilei, Luther og andre som trosset autoritetene, var trofaste til sin overbevisning og medvirket til å forandre verden i sin tid, ledsager undervisningen av kjemi, fysikk, astronomi, biologi, geografi, historie... Undervisningen i ungdomstrinnet går over til å appelere til- og utfordre tenkningen.
Videregående trinn
Steinerskolens undervisningsplan omfatter også videregående. Da Fosen ikke har videregående trinn, begrenser vi omtalen her til grunnskolen.

Metodiske særpreg

  1. Periodeundervisning: Fagene vektlegges periodevis: Ca 4 uker har man hovedfokus på ett fag, som da kalles hovedfag og som som undervises en dobbeltime hver morgen. De første årene skifter norsk og matte som hovedfag, etter hvert når fagene skiller lag, får flere fag sin hovedfagsperiode. Norsk og matte går da over til til å bli øvingsfag i tillegg til å ha sine egne hovedfagsperioder. Øvingsfag har sine ukentlige timer uavhengig av hovedfaget.
  2. Arbeidsbøker: Steinerskolen bruker ikke ferdigtrykte lærebøker. Elevene lager sine egne arbeidsbøker. Arbeidsbøkene fungerer både som gjengivelse av lærestoffet og et kunstnerisk uttrykk. Det legges vekt på at elevene legger arbeid i utforming av arbeidsbøkene slik at de kan si: "Dette har jeg laget selv, og jeg er stolt av mitt arbeid."
  3. Muntlig undervisning: Læreren bruker heller ikke lærebøker i timen. Læreren har studert stoffet på forhånd slik at han/hun kan fortelle direkte til elevene. Dette gjelder for all undervisning, fra eventyr til historie, matematikk, geografi, fysikk osv.
  4. Fremmedspråk: Fremmedspråkundervisningen begynner samtidig med annen undervisning, og går gjennom hele grunnskoleløpet med to uketimer hver. I steinerskolen undervises i to fremmedspråk fra starten av. Det vanligste er engelsk og tysk. Fremmedspråkundervisningen er muntlig og sterkt lekpreget de første årene.
  5. Allsidighet: Den muntlige undervisningsformen med mye fortellerstoff bidrar til å utvikle elevenes evne til å lytte oppmerksomt. Utforming av egne arbeidsbøker gir mulighet til individuell, skapende, estetisk uttrykk. Friluftsliv, drama- og andre prosjekter, formingsaktiviteter og annet som hører med til skolens liv gir muligheter til allsidig utfoldelse. Hensikten er at elevene får bruke sine krefter mest mulig allsidig og dermed også utvikle seg mest mulig allsidig for å finne seg selv.
  6. Vurdering etter innsats: Allsidigheten og egenaktiviteten forutsetter innsats fra hver enkelt elev. Eleven vurderes da også etter sin innsats, altså i forhold til seg selv. Vurderingen forsøker å gi en karakterestikk, -ikke karakter, av eleven og elevens arbeidsinnsats på en oppmuntrende måte.
  7. Sosiale ferdigheter: Det sosiale dyrkes i et klassefellesskap med en klasseforstander som leder klassen over flere år. I det pedagogiske arbeidet legges det daglig vekt på toleranse, aksept og lagånd fremfor konkurranse mellom elevene. Det arbeides for at elevene i samme klasse inkluderer hverandre uavhengig av bakgrunn, klesstil, evnenivå, spesielle behov eller hva det måtte være av individuelle "spesialiteter". Dette arbeidet strekker seg også utover klassetrinngrensene ved enkelte større fellesprosjekter som for eksempel utedager, villmarksturer, skuespill, årstidsfeiringer.