Historien om Steinerskolen på Fosen

Utspring fra Vallersund Gård

Vallersund gård hadde et gjennomtrekk av medarbeidere, hvilket var uheldig for virksomheten. En steinerskole ble etter hvert ansett som en nødvendighet for at familier med barn i skolealder kunne bli værende på gården.

To foreldrepar på gården startet det idealistiske arbeidet med å få til en steinerskole på Fosen. De fikk med seg viktige støttespillere, et foreldrepar i nabokommunen, samt en steinerskolelærer i Trondheim som var med å forme søknadene.

Dette illustrerer hvordan Steinerskolen på Fosen i utgangspunktet var ønsket som et tilbud til alle interesserte, med eller uten tilknytning til Vallersund gård, og at denne skolen er en del av en felles skoleidé, som henter inspirasjon fra Rudolf Steiners tanker.

Så, papirmøllen var i gang, lokalene sto og ventet, barna og foreldrene likeså. Nå manglet det bare en lærer. Hvem ville være lærer for 3 barn i noe som ville kalle seg en steinerskole? Langt fra ”folkeskikket”, ytterst ute på Fosenhalvøya?

Jeg kom flyttende med min familie fra Bergen sommeren 1996, skulle ha et års pause fra bylivet, fra mitt åtteårige arbeide som helsepedagog i det som nå heter Steinerskolen på Skjold. ”Pausen” har vart i flere år. Skolen har vokst 60-70 elever i 10 klasser, og fått følge av en barnehage og et fritidshjem. Her følger en oversikt fra skolens vei hittil:

1996 oppstart på Tømmerøra

Tømmerøra er en gammelt idyllisk husmannsplass på Vallersund gård 3 elever, 1 lærer, organisert som hjemmeundervisning i gruppe i påvente av godkjenningen. Høsten 1997 starter med 9 elever i 1.- 3. klasse, 1 lærer, 1 assistent. Godkjenningen bevilges i jula under forutsetning av etablering i mer sentrale områder i kommunen slik at steinerskolen ikke utgjør noen trussel for elevtallene i grendaskolene.

Forut for godkjenningen lå informasjonsvirksomhet i kommunen (Bjugn) og konsekvensanalyse utført av Steinerskoleforbundet. Forbundet ville ha forholdene rundt skoleprosjektet klarert før det kunne gå god for det. Etter kartleggingen ønsket Bjugn kommunestyre enstemmig steinerskolen for velkommen til å etablere seg i kommunen.

På nyåret fikk skolen drahjelp fra en lærer fra Steinerskolen i Trondheim (Ragna Kvale), som arbeidet det første halvåret 1998 halvt i Trondheim, halvt på Fosen. Denne idealistiske innsatsen innebar mye reising og kveldsmøtevirksomhet i tillegg til selve undervisningen.

1998, skolen flytter til Mølnargården

Mølnargården er et bygdetun i idylliske omgivelser nær Bjugn sentrum. Elevtallet hadde vokset til 19, med elever i 1.-5.klasse, samt noen få barnehagebarn. Det viste seg i løpet av skoleåret at et så tett samliv mellom et museum og en raskt voksende skole ikke var noe å satse på. Skolen og museet skiltes som venner.

1999, flytting til Austrått Gård

Alle muligheter ble undersøkt for reetablering av skolen, både i Bjugn og Ørland kommune. Det endte med delvis oppussing av Austrått gårds gamle og nye våningshus. Etter formidabel dugnadsinnsats kunne skolen starte om høsten i det gamle våningshuset, og barnehagen i underetasjen i det nye. Elevtallet var nå 38 fordelt i 1.-6.klasse. 1.klassen holdt til i barnehagen, og sammen med barnehagebarn var dem i alt 18 barn.

Siden den gang har skolen arbeidet hardt for å etablere seg på Austrått gård, med det som skal til for en steinerskole. Det gamle våningshuset er innvendig oppusset frem til loftet, barnehagen har fått bedre rom løsning, i driftsbygget er det pusset opp lokaler for ungdomskolen, spesialundervisning, tresløyd og håndarbeid. Det har vært veldig mye å ta tak i på kort tid og med meget begrensede midler. Dugnadsinnsats fra foreldre, lærere og ungdomskoleelever kan ikke nevnes for mange ganger i denne sammenhengen.

Friluftsliv i Olden

I tillegg kan nevnes noe som har hatt stor betydning for skolen: friluftslivsprosjektet i skogen i Olden. I flere år har mesteparten av elevene reist hver fredag i sommerhalvåret til dette idylliske skogsområdet omgitt av barske fjell, med små vann imellom. Elevene har ryddet skog, gravet grøft, reist opp lavvo og hugget og saget ved med mer. Hardt fysisk arbeid i all slags vær har resultert i et leirsted som hele skolen kan ha glede av. Bruksretten til stedet er en gave fra en bonde som eier det og som ønsker at det skal bli brukt til noe som øker barnas forståelse for den nære tilknytningen mellom mennesket og naturen, naturens nødvendighet for mennesket.

Blikk framover

Den eksplosive veksten i elevtallet i de første årene har roet seg siden. Skolen står fortsatt foran byggingsmessige utfordringer: å bygge en 10-årig skole, med alt det innebærer, til en betydelig grad på dugnad, vil ta sin tid. Skolens unike beliggenhet ved den ær- og verneverdige Austråttborgen byr på sin side både på utfordringer og muligheter. Steinerskolen er sitt ansvar bevisst med hensyn til dette, og har så langt skapt pulserende daglig liv ved siden av sin museale nabo. Mon tro de gamle murene har litt glede av å høre stemmer av barn som leker i nærheten, og med leken sin skaper noe nytt, noe fremtidsrettet. . .